Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg etter det som er foran,
og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye
har kalt oss til i Jesus Kristus. 
Filipperne 3,13–14

Paulus hadde mye han kunne skryte av, menneskelig sett. Det gjaldt både slekt, utdannelse og livsførsel. Men alt dette kaller han «skrap», fordi det å kjenne Jesus Kristus er blitt så mye mer verdifullt for ham (Fil 3,8). Det viktigste for Paulus er «den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus» (Fil 3,9). Det han jager fram mot er den seiersprisen Gud har kalt oss til.

For mange er det like viktig å legge bak seg nederlag, svik, synd og skuffelser. Noen ganger handler det om et oppgjør, å be noen om tilgivelse, å ta en bestemmelse, å tilgi andre eller ta imot tilgivelse. I idretten gjelder det å ikke la tidligere seire eller nederlag få forstyrre dagens prestasjon. Idrettsutøvere snakker om å «nullstille seg». Det samme kan vi som kristne gjøre. «Hans barmhjertighet tar ikke slutt, den er ny hver morgen» (Klag 3,22).

Vi kan lære mye av idrettsutøvere om å sette oss mål og holde fokus på det. Bak alle seire ligger det mye trening, forsakelse og kamp for å holde motivasjonen oppe. Alt handler om å nå et mål. Og når målet er nådd, er det verdt alt slitet!

Våre livsløp som kristne kan være svært forskjellige. Noen må lide, tåle, forsake og miste mye. Det har aldri vært så mange forfulgte kristne i verden som i dag. Her i landet vårt er det kanskje andre ting enn forfølgelse som vil hindre oss, men for oss alle gjelder det å ikke miste målet av syne.