Gråt ikke! For løven av Judas stamme, Davids rotskudd, har seiret. 
Johannes’ åpenbaring 5,5

I Johannes’ åpenbaring, Bibelens siste bok, får apostelen se inn i himmelen. Han får se hva som skal hende i framtiden, og til slutt hvordan Gud skal skape en ny himmel og en ny jord, der det onde er borte for alltid. Noe av det første han får se, er at Gud holder en bokrull med sju segl, som ingen skapning blir funnet verdig til å åpne. Det ser ut til at bokrullen inneholder Guds plan. Johannes gråter fordi ingen kan åpne den, men en av skikkelsene rundt tronen trøster ham: «Gråt ikke! For løven av Judas stamme, Davids rotskudd, har seiret og kan åpne boken og de sju seglene.» 

Så kommer noe overraskende: Han får se et lam som ser ut som det er blitt slaktet. Og vi forstår at dette er Messias, Guds lam, offerlammet. Jesus Kristus er både løven og lammet.

Det er mange profetier i Det gamle testamentet som sier at det skal komme en evig hersker fra Juda, en av Israels tolv stammer. Om denne stammen står det i 1. Mosebok 49,9–10: «Juda er en løveunge! … Han legger seg til ro og strekker seg som en løve. Septer skal ikke vike fra Juda eller herskerstav fra hans føtter til han som eier den, kommer, han som folkene skal lyde.» 

Uttrykket rotskuddet eller spiren brukes også flere steder om Messias som skal komme fra Davids slekt. «Han skjøt opp som en spire for hans [Guds] ansikt, som et rotskudd av tørr jord», står det i Jesaja 53,2. Både David og Jesus tilhørte Juda-stammen.

Alle profetiene og henvisningene peker mot det store poenget: Han har seiret! Han har overvunnet alt det onde. Derfor har han både historien og framtiden i sin hånd. Han er løven, kongen – «han som folkene skal lyde.» Han innbyr alle mennesker til å ta del i seieren: «De som setter sitt håp til meg, skal ikke bli til skamme» (Jes 49,23).