Det er Herrens velsignelse som gir rikdom, eget strev legger ingenting til. 
Ordspråkene 10,22

Dette verset fra Ordspråkene kan forstås på to måter som ikke nødvendigvis står i motsetning til hverandre. Den ene er at når vår materielle rikdom øker, så skyldes det dypest sett ikke vårt eget strev, men Guds velsignelse. Den andre er at sann rikdom er åndelig, og at den materielle rikdommen vi oppnår ved vårt strev, egentlig ikke har noen betydning. Sann rikdom er å bli velsignet av Gud.

Begge måter å forstå dette på kan finne støtte i andre bibelvers: 

Salomo sier: «Hvis Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Hvis Herren ikke vokter byen, våker vaktmannen forgjeves. Forgjeves står dere tidlig opp og setter dere sent ned og spiser brødet dere har slitt for» (Sal 127,1–2). Dette støtter den første tenkemåten. 

Til støtte for den andre tenkemåten sier Jesus at vi ikke skal samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger og tyver bryter inn og stjeler. «Men dere skal samle skatter i himmelen», sier han (Matt 6,19–20). Han forteller også om den rike bonden som blir grepet av grådighet, men mister alt når han dør. «Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud» (Luk 12,21).

I dette bibelverset er to sannheter gjemt på én gang. Gud velsigner oss med sine gaver, men det er viktigere å elske giveren enn å elske gavene.