Under hans vinger kan du søke ly, han dekker deg med sine fjær.
Hans trofasthet er skjold og vern. 
Salme 91,4

I Bibelen finner vi ofte bilder uttrykt i ord. Kanskje er det fordi vi da ser innholdet i ordene tydeligere? Den mektige ørnen på illustrasjonen brer ut vingene for å beskytte ørneungen i redet. Ungen er trygg der den venter på å få mat. På den samme måten vil Gud beskytte oss, og hans ord gir oss mat for sjelen. Når vi overgir våre liv til ham og stoler på ham som er vår Far, kan vi være trygge tross alle farer og all motgang i livet.

Det er sannsynligvis kong David som har skrevet denne salmen. Innholdet passer med alt det han ellers sier om Guds trofasthet. Han har blitt angrepet fra mange kanter og på mange måter, både på det indre og det ytre plan, men gjennom hele livet vitner han likevel om Guds trofasthet. Som ung gutt, når han går mot kjempen Goliat med bare en slynge som våpen, sier han: «Herren, som har berget meg fra løve og bjørn, han skal også berge meg fra denne filisteren» (1 Sam 17,37). Slik går det også. Og ved livets slutt vitner han: «Slik har mitt hus det med Gud. For han har sluttet en evig pakt med meg, vel ordnet og trofast holdt. Ja, alt som tjener til min frelse, alt jeg ønsker, lar han spire fram» (2 Sam 23,5).

Trofasthet er et av Guds karaktertrekk. «En trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettskaffen er han» (5 Mos 32,4). Og når Jesus i slutten av Åpenbaringsboken kommer igjen som seierherren på den hvite hesten, heter han «Trofast og Sannferdig» (Åp 19,11).

Hos denne trofaste Gud er det vi kan søke ly. «Hans trofasthet er skjold og vern.»