Det dere gjorde mot en av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg. 
Matteus 25,40

Ordet er hentet fra den mektige og alvorlige lignelsen i Matteus-evangeliet der Jesus beskriver dommens dag. Kongen og Menneskesønnen, Jesus Kristus, sitter på tronen, og alle folkeslag er samlet foran ham. Men folkemassen deles i to, og det som skiller dem er hva de har gjort mot ham. Har de gitt ham mat når han sultet? Har de gitt ham drikke når han var tørst, har de tatt imot ham når han var fremmed, har de gitt ham klær når han var naken, har de besøkt ham når han var syk eller i fengsel? 

Det underlige er at de som har gjort dette og som derfor skal arve Guds evige rike, ikke vet at de har gjort dette for Jesus. Og de som ikke har gjort det, vet ikke at de har unnlatt å gjøre det for ham. Begge gruppene spør: «Når så vi deg slik?» Kongen svarer at det de har gjort – eller ikke gjort – mot hans minste søsken, det har de gjort eller unnlatt å gjøre mot ham selv.

Men forteller ikke Bibelen og Jesus selv at vi blir frelst ved tro, ikke ved gjerninger? 

Det er tydelig at de som skal arve Guds rike, ikke har gjort gode gjerninger for å oppnå noe. De visste ikke engang om det selv. Det var bare noe som fløt naturlig ut av troslivet deres. «Et godt tre bærer god frukt», sier Jesus et annet sted (Matt 7,17).

Denne lignelsen viser også hvordan Jesus identifiserer seg med sine «minste søsken». Når de tørster, sulter, fryser, er syke eller i fengsel, lider han med dem.