I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet.
Johannes 1,1 og 14

Mens de første tre evangeliene begynner med Jesu slektsbakgrunn, fødsel og tjeneste, begynner Johannesevangeliet med det himmelske perspektivet. Han ser på en måte det hele høyt oppe fra, og det er nok grunnen til at evangelisten Johannes ofte symboliseres som en ørn.

«I begynnelsen» er samme ord som skapelsesberetningen innledes med – Bibelens første ord. Gud skapte verden ved hjelp av ord: «Da sa Gud: Det skal bli lys!» (1 Mos 1,2). Johannes kaller Jesus Kristus for Ordet, på gresk Lógos. Jesus Kristus var der ved skapelsen. «Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til», sier Johannes videre (vers 3). Jesus var der fra evighet av, han var hos Gud. Men mer enn det: Han var Gud, Sønnen i treenigheten. Dette er ett av stedene i Det nye testamentet hvor det sies aller tydeligst hvem Jesus er – han er Gud.

Men Johannes vil ikke bare gi en teologisk utredning om hvem Jesus er. Det han vil fram til, er at Gud kom til oss. Han ble menneske. Paulus bekrefter: «Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik» (Fil 2,6–7).

De som ble kjent med Jesus, forsto dette. De forsto at han var mer enn en tømmermann, en visdomslærer eller en rabbi – mer enn det de kunne se med øynene. De fikk åpnet sine åndelige øyne og så hans herlighet, «en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet» (Joh 1,14).

Slik er det også i dag for dem som får åpnet sitt hjertes øyne.