Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være
deg nådig! Herren løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred! 
4. Mosebok 6,24–26

Med disse ordene velsignet øverstepresten Aron Israelsfolket. Han skulle sette Herrens navn på dem, står det videre.

«Å velsigne er å formidle en guddommelig kraft som bærer i seg goder på alle livets områder, både av materiell og særlig av åndelig art. En velsignelse ble i bibelsk tid ikke bare forstått som en bønn eller et ønske. Det var et virkekraftig utsagn som ga mennesker del i Guds gode gaver, blant annet hans nåde, beskyttelse og kraft.» 
Fra ordforklaringene i Bibelen 2011

Noe av det aller første et nyfødt barn oppfatter, sies å være øvre del av mors ansikt. At mor ser med kjærlighet på barnet sitt, er med på å legge grunnlaget for den nære relasjonen mellom mor og barn som er så viktig for tryggheten senere i livet. Den bibelske velsignelsen handler om Guds ansikt – at han skal se oss og la sitt ansikt lyse over oss. Det gir oss trygghet og fred.

Så når velsignelsen lyses over oss i en gudstjeneste, er det ikke bare en fin avslutning. Vi får noe. Herrens navn blir satt på oss. Guds kjærlige ansikt er vendt mot oss, og vi får med oss nåde, beskyttelse og fred på veien.