Vår Far i himmelen …
Matteus 6,9–13

Hvem er vel en bedre læremester enn Jesus? Han selv lærer oss hvordan vi kan be til Gud. Bønnen sier med andre ord mye om hva som er viktig for Jesus, og derfor også viktig for Gud.

Jesus kunne ha sagt at vi skulle starte bønnen med å påkalle «Hærskarenes hersker» eller «Allmektige Majestet», men i stedet ønsker han at vi skal ha en helt annen forståelse av Gud. Vår Far, begynner han. Gud er ikke bare Jesu Far, men din og min Pappa. En nærmere biologisk relasjon enn foreldre og barn finnes ikke. Vi er familie. Barn – med alle rettigheter det medfører. Derfor sier Paulus: «Men er vi barn, er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger
og Kristi medarvinger …» (Rom 8,17).

I følge Jesus var to bud større og viktigere enn alle de andre: Vi skal elske Gud av hele vårt hjerte, og andre som oss selv (Matt 22,37–40). Dette er prinsipper som vi finner igjen i denne bønnen. 

De første setningene i Vår Far ærer Gud: La oss alltid huske på at du er hellig og opphøyet over alt og alle. La ditt herredømme vinne fram. Ikke la denne verdens krefter få styre livet vårt. Vi gir kontrollen over til deg, slik at din plan for oss kan skje. 

Halvveis går bønnen over til å handle om oss og forholdet til dem rundt oss: Sørg for at vi har det vi trenger av mat – både for kropp, sjel og ånd. Vi vil tilgi andre, slik du tilgir oss. Slik du lar oss leve i din nåde, vil vi vise nåde. For vi skal elske våre medmennesker. Hjelp oss å ta gode valg, for dårlige valg går som regel utover andre. Og hold fristelser, sykdommer, ulykker og alt som er ondt borte fra oss.

Til slutt: Selv om du er vår Pappa i himmelen, er du Allmektig, opphøyet og enerådende. Æren for hele skaperverket tilhører deg! For alltid!

I denne bønnen ligger det en lengsel etter å oppfylle de to største budene: Å elske Herren vår Gud av hele vårt hjerte og av hele vår sjel og av all vår forstand, og å elske vår neste som oss selv.