Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?
Lukas 24,32

Alt håp er ute. Alt som disiplene har trodd på og sett for seg, er med ett borte vekk. Jesus er død. Mange har tenkt at han var den som skulle bringe nye tider for Israel. 

Mismodige går to av Jesu nære venner på veien fra Jerusalem mot Emmaus. Plutselig kommer en ukjent person og slår følge med dem. Når han får høre hva de er opptatt av, stiller han dem et spørsmål: «Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?» Så forklarer han dem det som står skrevet om Messias i alle skriftene i Det gamle testamentet, helt fra Mosebøkene og hos alle profetene. Når de kommer fram og deler et måltid sammen, blir øynene deres med ett åpnet, og de forstår at det er Jesus selv de har vært sammen med. I det samme blir han usynlig for dem. Det er da de sier bibelordet på tegningen. Da forstår de at Guds rike likevel ikke er tapt.

Dette er også en erfaring som mange bibellesere har gjort: Hjertet blir satt i brann når Gud gir lys over et bibelord som går rett inn i situasjonen de er i. Skriften åpner seg. Mismotet forsvinner. Plutselig får de nytt håp og fornyet mot når Gud taler til dem gjennom sitt ord. «Dine ord gir lys når de åpner seg», sier Salme 119,130. Når Gud taler, kan alt forandres.