Jeg kalte på Herren i min nød, og han svarte meg.  
Jona 2,3

Denne erfaringen har mange kristne gjort seg til alle tider: Gud kommer oss til hjelp i vår nød. 

Den humoristiske tegningen beskriver egentlig en desperat situasjon. Profeten Jona er blitt kalt av Gud til å oppsøke Israels fiender i Assyrias hovedstad Ninive og forkynne at de må omvende seg. Men han vil ikke, så han flykter i stikk motsatt retning, ut på havet. Der blir han slukt av en stor fisk og befinner seg inne i fiskens mage i tre døgn. I denne situasjonen er det han roper til Gud og angrer. Gud hører ham og sørger for at fisken spyr ham opp på tørt land. Jona drar så til Ninive, fullfører oppdraget, og kongen og folket der omvender seg og blir spart for Guds dom. Til slutt irettesetter Gud Jona for at han ikke hadde medynk med menneskene i Ninive, slik Gud selv hadde. 

I Det nye testamentet henviser Jesus til Jona i en diskusjon med fariseerne og de skriftlærde. Han sier: «En ond og utro slekt krever tegn, men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet. For slik profeten Jona var i buken på den store fisken tre dager og tre netter, slik skal Menneskesønnen være i jordens dyp i tre dager og tre netter» (Matt 12,39). Jesus sammenligner sin egen død og oppstandelse med Jonas under.

Fortellingen om Jona er noe av det første mange barn får høre, fordi det er en spektakulær historie. Men den skjuler dype sannheter. Gud har kjærlighet til alle mennesker og ønsker at alle skal tro på ham. Gud kaller Jona for å redde folket i Ninive. Og selv om han ikke er lydig, kanskje fordi han ikke unner Israels fiender Guds velsignelse, eller fordi han er redd dem, hjelper Gud ham å utføre planen. Men han må oppleve stor nød før Gud redder ham og han blir villig til å utføre Guds oppdrag.